Ce 'llonghene 'i jernate;
Premmavere già vé,
che tanda sciure nate
che so bell' a vedé,
a dda' 'llegrezze e ggioje
a tutte quand 'i ggende,
c'u verde e lustre soje,
pur' a chi ne tté nejende.
San Geseppe ce sende
nell'areje; té 'u penzejere
de farce sta quendende.
Pare 'nu sciardenejere
che va 'ccojje nell'orte
fafe e cice e pu' tande
de chilli cose porte;
e llà 'u sejende ca cande.
Fra poche è Premmavere
e ce rennov 'u monne
l'arej' è orma' fresche e vere
ca tutte fore vonne
jî a 'ccojje jerve e sciure
pe' revestì a vetare,
candanne: «Ddî ce cure
da 'i male e ce té care».
Mettét 'i 'ngoppe, 'i sciure,
'ndo' 'lli cannele stanne,
che luce dann' a 'u mure
e 'u Sande 'llemenanne.
Pertate p'u d'i gijje
d'i rose e tutti 'i cose
che servene p'u fijje
p'a madonn' e p'u spose.
E pu' rendeme grazeje
a tutt 'a sacra famijje;
pregame ca pu' strazeje
da nu ne trove appijje.
E Sette sonn 'i stelle
che 'ngiele sopa stanne
ca brillene chiù belle
'a vite rennevanne.
E sette so' 'i peccate
ca 'u dejavele ce tende
e nu t'ame pregate
a ch' isse n' ge fa' nejende.
'Ndande pare ce sende
'u suone d'i cambane...
C'u bammenelle a mmende,
San Geseppe... E lundane
sendeme chiare 'i vuce,
come se fusse jere,
vedeme chilli cruce,
'i femmene, de nere
vestute, e te requorde
quande javame uajjune,
e orma' cchiù 'n d'u squorde,
pe' porte jenne e pertune.
L'areje sémbre cchiù serene,
è sciute pure 'u tembe,
e quiste è tutt 'u bene:
«Gessummari!». - «Gessembe!»
|
Nessun commento:
Posta un commento